Advarsel

Vurderingene som gis er basert på modellerte hydrodynamiske data og gir et omtrentlig bilde av sesongmessig timing av miljøendringer. I praksis bør alle beslutninger støttes av målinger på stedet.

Strategivurderingskriterier og beslutningslogikk

Strategivurderingen samler de daglige klassifiseringene i sesongmessige sammendrag, som viser hvilke egnethetskriterier som er bestått eller ikke bestått i hver sesong. Alt annet likt er prioriteringsrekkefølgen, basert på forventet effektivitet, nedsenking > snorkel > dynamisk skjørt.

Dynamisk nedsenking — detaljerte krav

Begge kravene er sesongvise og må være bestått i alle sesonger. Et sesongkrav er bestått når betingelsen brytes på færre enn 20 % av dagene.

Krav	Beskrivelse	Bestått når
1 — Oksygen (30–50 m)	Fisken plasseres på 30–50 m dybde. For lav oksygenmetning i dette sjiktet utsetter fisken for oksygenstress og gjør nedsenking uhensiktsmessig.	Gjennomsnittlig O₂-metning over 30–50 m > 80 %, eller overflate-O₂ (0–5 m) er ikke mer enn 5 prosentpoeng høyere enn O₂ på dypet (dvs. fisken kan ikke gjøre det bedre ved overflaten) — på minst 80 % av dagene i sesongen
2 — Temperatur (30–50 m)	Dersom overflatevann (0–5 m) er merkbart nærmere optimal temperatur (16 °C) enn 30–50 m-sjiktet, er det ugunstig å holde fisken nede — fôropptak og vekst reduseres.	Overflaten (0–5 m) er ikke mer enn 2 °C nærmere 16 °C enn 30–50 m-laget — på minst 80 % av dagene i sesongen

Dynamiske justeringer

1. Flytt til dybder med tilstrekkelig oksygenmetning (alltid høyeste prioritet)
2. Følg sjiktet med best tilgjengelig temperatur for fôring og vekst (nærmest ~16 °C)
3. Gitt at de ovennevnte prioriteringene er ivaretatt, senk merden dypt nok til å unngå lag med høy risiko for kopepoditter

Snorkel — detaljerte krav

Krav 1–4 og 6 er sesongvise: kravet er bestått når betingelsen brytes på færre enn 20 % av dagene i sesongen. Krav 5 er en fast grense på lokalitetsnivå. Alle seks krav må være bestått i samtlige sesonger.

Krav	Beskrivelse	Bestått når
1 — Haloklindybde	Lusa oppholder seg i brakkvannslaget nær overflaten. Dersom haloklinen er dyp (under snorkelens øvre åpning) og saltholdigheten er lav, eksponeres snorkelen for luseinfisert vann selv om den strekker seg under haloklinen.	Haloklindybde < 12 m eller overflatesaltholdighet (0–5 m) > 31 ppt — på minst 80 % av dagene i sesongen
2 — Temperatur (10–25 m)	Snorkelen holder fisken på 10–25 m. Dersom overflaten (0–5 m) er merkbart nærmere optimal temperatur (16 °C) enn dette sjiktet, svekkes fôropptak og vekst.	Overflaten (0–5 m) er ikke mer enn 2 °C nærmere 16 °C enn 10–25 m-laget — på minst 80 % av dagene i sesongen
3 — Oksygen (10–25 m)	Fisken oppholder seg i 10–25 m-sjiktet under snorkelen. Lavt oksygennivå her begrenser velferd og vekst.	Gjennomsnittlig O₂-metning over 10–25 m > 80 %, eller overflate-O₂ (0–5 m) er ikke mer enn 5 prosentpoeng høyere enn O₂ på dypet (dvs. fisken kan ikke gjøre det bedre ved overflaten) — på minst 80 % av dagene i sesongen
4 — Strøm (P95 < 0,7 m/s)	Sterk overflatestrøm kan deformere snorkelen og svekke den som luseskjerm.	Maksimal P95-strøm ved overflaten < 0,7 m/s i hele sesongen
5 — Bølgehøyde (< 2,0 m)	Høye bølger kan skade snorkelen permanent. Dette vurderes som en fast designgrense for lokaliteten — ikke sesongvis.	50-års returhøyde for bølger (Hs50) < 2,0 m
6 — Tetthetsgradient 1–20 m (< 0,5 kg/m³)	Høy tetthetsgradient (stor forskjell i sjøvannstetthet mellom overflate og 20 m) kan deformere snorkelen og svekke dens effektivitet.	Tetthetsforskjell mellom 1 m og 20 m < 0,5 kg/m³ — på minst 80 % av dagene i sesongen

Dynamisk skjørt — detaljerte krav

Begge kravene er sesongvise og må være bestått i alle sesonger. Et sesongkrav er bestått når betingelsen brytes på færre enn 20 % av dagene.

Krav	Beskrivelse	Bestått når
1 — Strøm (P95 < 0,7 m/s)	Sterk strøm kan deformere og løfte skjørtet slik at det ikke lenger gir effektiv beskyttelse mot lakselus.	Maksimal P95-strøm ved overflaten < 0,7 m/s i hele sesongen
2 — Oksygen (5–20 m)	Skjørtet senker fisken til 5–20 m dybde. Lavt oksygennivå i dette sjiktet kan utsette fisken for oksygenstress.	Gjennomsnittlig O₂-metning over 5–20 m > 80 %, eller overflate-O₂ (0–5 m) er ikke mer enn 5 prosentpoeng høyere enn O₂ på dypet (dvs. fisken kan ikke gjøre det bedre ved overflaten) — på minst 80 % av dagene i sesongen

Dynamiske justeringer

1. Bruk lufting når skjørtet er senket, og løft skjørtet dersom oksygenmetningen er lav til tross for lufting
2. Utnytt kraftige brakkvannslag (<28 ppt over 0–5 m) når de forekommer, ved å løfte skjørtet og bruke overflatefôring og lys for å trekke fisken opp i brakkvannslaget
3. Juster fôrdybden for å oppmuntre laksen til å tilbringe mer tid i sjiktet med best tilgjengelig temperatur (nærmest ~16 °C)
4. Vurder å løfte skjørtet ved forventet uvær (vindgenererte bølger og overflatestrøm)

Dataaggregering og beregning av nye variabler

Råprofildata for hver lokalitet er organisert som daglige observasjoner per meter dybde, hentet fra de hydrodynamiske modellene beskrevet nedenfor. For å produsere de viste profilplottene aggregeres disse dataene i to trinn: først beregnes ukentlige gjennomsnitt per dybde innenfor hvert enkelt år, deretter beregnes gjennomsnittet av disse ukentlige verdiene på tvers av alle tilgjengelige år for å gi et representativt gjennomsnittlig årsforløp. Termoklin- og haloklindybden beregnes daglig ved hjelp av en rullende standardavviksmetode: for hvert dybdepunkt beregnes standardavviket i et vindu på ±2 meter, og dybden der dette standardavviket er størst identifiseres som klinedybden. Disse daglige estimatene middles deretter innen hvert år og på tvers av år for å gi en ukentlig klimatologi av klinedybden. Oksygenmetning (%) er ikke direkte modellert, men beregnet fra oppløst oksygen, temperatur og saltholdighet ved bruk av Weiss (1970)-formelen.

• Weiss RF (1970) The solubility of nitrogen, oxygen and argon in water and seawater. Deep Sea Res Oceanogr Abstr 17:721–735. doi:10.1016/0011-7471(70)90037-9

Datakilder

Temperatur, saltholdighet og strømhastighet

Data for temperatur, saltholdighet og strømhastighet er hentet direkte fra en hydrodynamisk modell driftet av Havforskningsinstituttet (HI): NorFjords160 (160 m horisontal oppløsning; Dalsøren et al. 2020), en romlig høyoppløst versjon av modellsystemet NorKyst800 (800 m horisontal oppløsning; Asplin et al. 2020). Begge er implementasjoner av Regional Ocean Modeling System (ROMS) (myroms.org).

Oksygen

Oksygendata er estimater fra norske økologiske modellsystemet (NORWECOM), en koblet tredimensjonal fysisk, kjemisk og biologisk modell for å studere primærproduksjon og spredning av partikler (Skogen et al. 1995). NORWECOM er utviklet gjennom et nært samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Meteorologisk institutt (MET), og bruker hydrodynamiske data fra NorKyst800-modellen koblet med en primærproduksjonsmodul for å beregne vertikale profiler av oppløst oksygen.

Oppløst oksygen modelleres ved hjelp av en massebalanseligning som beregner konsentrasjonsendringer som følge av kilder og sluk fra lokal biologisk aktivitet, utveksling over luft-vann-grensesnittet og fysisk transport. Den viktigste kilden til oppløst oksygen er fotosyntese av diatomeer og flagellater, der fytoplankton omdanner solenergi og næringsstoffer til biomasse og frigjør oksygen som biprodukt (Skogen et al. 1995). Ved luft-vann-grensesnittet tas oksygen opp i vannet når det er undermettet, og avgis når det er overmettet – en prosess styrt av vindhastighet og temperaturavhengig løselighet (Skogen & Søiland 1998). De viktigste slukene er respirasjon hos bakterier og zooplankton samt remineralisering (nedbrytning av detritus som forbruker oksygen). I bunngrensesnittet brytes organisk karbon ned av bakterier gjennom aerob dekomposisjon, som fungerer som et sluk for det oppløste oksygenet i det tilstøtende bunnvannlaget (Samuelsen et al. 2015).

Oksygen transporteres horisontalt og vertikalt gjennom advektion (transportert av havstrømmer) og omrøring (turbulent diffusjon). Vertikal omrøring er særlig viktig for å transportere oksygenrikt overflatevann ned i dypere lag, noe som støtter pelagiske organismer og motvirker oksygentap forårsaket av dekomposisjon (Samuelsen et al. 2015).

For å vurdere potensialet for oksygenbegrenset fôring ble oksygenmetningen for hver kombinasjon av uke og dybde uttrykt som en prosentandel av minimumsoksygenet som kreves for ubegrenset maksimalt daglig fôropptak (DO_maxFI). I henhold til Remen et al. (2016) ble DO_maxFI beregnet som en lineær funksjon av temperaturen: DO_maxFI = 2,8675 × T + 21,848 (% metning), der T er vanntemperaturen i °C. Verdier under 100 % indikerer at oksygenforholdene i omgivelsene forventes å begrense fôropptaket; verdier på 100 % eller høyere indikerer tilstrekkelig oksygen for ubegrenset fôring.

Smittepress

Data for smittepress (lakselus kopepoditter) er hentet fra Havforskningsinstituttets biofysiske spredningsmodell for lakselus (Myksvoll et al. 2018), som også er basert på NorKyst800-modellen. Spredningsmodellens resultater kan visualiseres direkte via Lakseluskartet.

Bølgehøyder

50-års returbølgehøyder estimeres for hvert sted basert på tidsserier av daglige signifikante bølgehøyder (Hs) fra to ulike metoder. MyWaveWAM800m (Meteorologisk institutt, https://thredds.met.no/thredds/fou-hi/mywavewam800current.html) er det norske kystbølgevarslingssystemet og inkluderer både sjø og dønninger. Vindstrekk-metoden kombinerer daglige gjennomsnittlige vindhastigheter i 10 m høyde modellert av NCEP-NCAR Reanalysis 1-atmosfærmodellen (NOAA Physical Sciences Laboratory, 2023) over perioden 2003–2022 med vindstrekkvektorer (avstand til land) langs retningene til de dominerende vindene. Denne modellen har lav romlig oppløsning (2,5° lengdegrad × 2,5° breddegrad). To vindstrekkbaserte estimater gis: geometrisk vindstrekk, som bruker hele lengden av vindstrekkvektoren, og effektivt vindstrekk, der den maksimale vindstrekklengden bestemmes av lengden — ikke bredden — på vannveien som begrensende faktor. Returnivaer ble estimert for begge datakilder ved å tilpasse en ytterpunktsfordeling til de daglige Hs-verdiene ved hjelp av texmex-pakken for R (Southworth et al. 2024). En Weibull-fordeling ble tilpasset med evm-funksjonen og en terskelverdi ved 0,95-kvantilen. 50-årsreturnivået ble deretter beregnet med rl-funksjonen ved hjelp av den generaliserte Pareto-distribusjonen (GPD) basert på M observasjoner. Ingen metode er nøyaktig for alle steder — sammenlign og vurder hvilken som er mest passende. Generelt vil MyWaveWAM800m gi bedre estimater for steder utsatt for dønninger fra åpent hav (typisk eksponerte kystlokaliteter), mens vindstrekk-metodene er bedre egnet for steder inne i komplekse kystlinjer der lokale vindgenererte bølger dominerer.

Lokalitetsdata

Lokalitetsdata for eksisterende akvakulturanlegg er hentet fra Akvakulturregisteret. Det fullstendige registeret ble filtrert i Feb 2026 basert på følgende variabler: ART = Laks, Ørret eller Regnbueørret; VANNMILJØ = SALT; LOK_PLASS = SJØ. Dette ga 1061 lokaliteter med unike koordinater.

Batymetri

Batymetriske data er hentet fra Kartverkets interpolerte landsdekkende terrengmodell med 50 meters gridoppløsning – «Dybdedata – terrengmodeller 50 meters grid landsdekkende» – distribuert via Geonorge.no. Når brukeren navigerer i kartet, laster serveren de relevante flisene for gjeldende kartutsnitt, klipper punktene til det synlige området og bruker lineær interpolasjon (scipy.interpolate.griddata) for å resample de tilgjengelige punktene til et regulært pikselgitter. Ettersom dataene er interpolert (to ganger), bør de verifiseres mot bakkedata før kritisk bruk.

Referanser

• Asplin L, Albretsen J, Johnsen IA, Sandvik AD (2020) The hydrodynamic foundation for salmon lice dispersion modeling along the Norwegian coast. Ocean Dyn 70:1151–1167. doi:10.1007/s10236-020-01378-0
• Dalsøren SB, Albretsen J, Asplin L (2020) New validation method for hydrodynamic fjord models applied in the Hardangerfjord, Norway. Estuar Coast Shelf Sci 246:107028. doi:10.1016/j.ecss.2020.107028
• Myksvoll MS, Sandvik AD, Albretsen J, Asplin L, Johnsen IA, Karlsen Ø, Kristensen NM, Melsom A, Skardhamar J, Ådlandsvik B (2018) Evaluation of a national operational salmon lice monitoring system — from physics to fish. PLoS ONE 13:e0201338. doi:10.1371/journal.pone.0201338
• Samuelsen A, Hordoir RJ, Skogen MD (2015) Tuning and assessment of the HYCOM-NORWECOM V2.1 biogeochemical modeling system for the North Atlantic and Arctic oceans. Geosci Model Dev 8:2187–2202. doi:10.5194/gmd-8-2187-2015
• Skogen MD, Søiland H (1998) A User's Guide to NORWECOM: The NORwegian WEighing Model for Oceanography and Marine Biology. Institute of Marine Research.
• Skogen MD, Svendsen E, Berntsen J, Aksnes D, Ulvestad KB (1995) Modelling the primary production in the North Sea using a coupled three-dimensional physical-chemical-biological ocean model. Estuar Coast Shelf Sci 41:545-565. doi:10.1016/0272-7714(95)90026-8
• Southworth H, Heffernan JE, Metcalfe PD (2024) texmex: Statistical modelling of extreme values. R package. CRAN.R-project.org/package=texmex
• NOAA Physical Sciences Laboratory (2023) NCEP/NCAR Reanalysis 1. psl.noaa.gov

Om applikasjonen

PreventLice er utviklet som et beslutningsstøtteverktøy for den norske lakseoppdrettsnæringen, med mål om å redusere behovet for behandling av lakselus gjennom forebyggingsstrategier skreddersydd til stedsspesifikke hydrodynamiske forhold.

Applikasjonen ble opprinnelig finansiert gjennom FHF-prosjektet PreventLice, og videreutvikles nå gjennom FHF-prosjektene BetterWel, SafeSubmergence og LusePraksis.

Luke Barrett (Deakin University) utviklet applikasjonen, Tina Oldham (Havforskningsinstituttet) ledet prosjektet. Jon Albretsen, Anne Sandvik og Heather Cannaby (Havforskningsinstituttet) har bidratt direkte ved å ekstrahere og levere data til applikasjonen. Jon Albretsen og Anne Sandvik tilbød også norske oversettelser.

Verdifulle tilbakemeldinger og innspill er gitt av FHF-ansvarlige (Kjell Maroni, Eirik Ruud Sigstadstø, Jørund Larsen) og referansegruppemedlemmer for prosjektene PreventLice, BetterWel, SafeSubmergence og LusePraksis (Geir Magne Knutsen, Remi Mathisen, Ragnar Sæternes, Henrik Trengereid, Preben Antonsen, Kine Edvardsen, Siri Ag, Ronja Athammer, Bjørn Kåre Mikalsen, Merete Gisvold Sandberg, Harald Takle, Tronn-Ove Grindvik Øren, Roy Alapnes, Lone Flyvholm, Solveig Gaasø, Karl Fredrik Ottem, Ingebjørg Sævareid).

Ulike kolleger ga tilbakemeldinger, inkludert, men ikke begrenset til, Frode Oppedal, Tim Dempster, Velimir Nola og Samantha Bui.

Versjon 2.0-alfa  |  2026